pinocchioboy

Tenkte jeg bare skulle ta opp noen rykter som har gått rundt om meg. So here we go! :D

1. Nei, jeg har ALDRI tatt steroider/bola meg! Jeg har aldri rørt noe som helst av sånne ting, bortsett fra en gang hvor jeg røyka hasj men visste ikke engang om det. Så slutt å kom og si at jeg boler meg, for jeg ville ikke rørt den dritten om det så var min eneste måte å overleve på. De musklene jeg har hatt/ har er NATURLIGE!

2. De eneste gangene jeg har gått på 12-13 åringer er den gangen jeg selv var på den alderen. De menneskene som går rundt å sier dette her om meg gjør meg bare sykt kvalm, og hvis det de sa var så jævlig sant, så kunne de vel turt å stikke trynet sitt frem og fortelle at det er de som påstår dette, og ikke minst fortelle hvem jeg har gått på som er 12-13, for det må isåfall da være et menneske som først har vært over 16 som så på magisk vis har blitt yngre.

3. NEI, jeg ser ikke ned på andre mennesker som ikke nødvendigvis er like smarte som meg. Men ja, jeg mener at de tingene jeg vet er ting som alle burde visst. For meg er det basic knowledge, og jeg kan ikke fatte og begripe at det finnes så sinnsykt mange mennesker som ikke vet om det.

4. Jeg har ALDRI lekt venn med noen for å vinne noe ut av en situasjon. ALDRI!!! Jeg liker å vinne ting på ærlig vis, ikke ved å leke venn med folk. Jeg synes det er patetisk å gjøre slike ting, for ikke å snakke om hvor dum man må være for å klare å finne på noe så idiotisk.

5. NEI, jeg er ikke rasist faen! Fetteren min er kun halvt norsk, og mørkhudet, noe som da vil si at onkelen min også er mørkhudet. De er MIN familie. Jeg snakker kanskje ikke jævlig mye med dem eller noe, men de er MIN familie, skjønner du? MIN! Jeg er faen så stolt av dem, enten du liker mørkhudede mennesker eller ikke. In the end they're just the same as you. laget av hud, fett og bein. Er jeg rasist mot mørkhudede så er jeg vel rasist mot alle slags mennesker da antar jeg. Fordi jeg har ikke noe mer imot f.eks spanjoler enn jeg har imot finsker, eller noe mer imot afrikanere enn jeg har imot briter! Så seriøst, bare skjerp dere!

Skal innrømme at jeg tar det LITT til meg at folk går rundt å sier slike ting om meg, fordi det at folk i det hele tatt kan tro at jeg ville gjort/vært noen av de tingene her er for meg helt utenkelig. Så ja, det sårer jævlig å få sånne ting slengt i trynet. Men ikke på grunn av at det er dritt eller fordi det blir sakt, men fordi det faktisk finnes folk som gidder å lage slike rykter om meg og så få folk til å tro sånne ting om meg.
Det er litt som å beskylde en dyreverner for å ha torturert og drept dyr. Altså selvfølgelig kan det være sant, men man dømmer h*n ikke før man vet om det er sant!

Jaja, de tingene som står over nå er forresten de eneste jeg kom på akkurat nå i farta, men om du har noen flere rykter du vet går rundt om meg så kan du få lov til å skrive det i kommentarfeltet til innlegget. Om du har et sterkt behov for å være anonym så skal du tilogmed få lov til det, selvom jeg setter mer pris på om du skriver ting "som deg selv". Bare sleng det inn. Ingen rykter er for små eller for store.

- Pinocchioboy aka Julian Alexander

Så faren min eier et hus på Hadeland (ligger i Oppland fylke), som han har planer om å selge neste år. Så for ca en uke siden fant han plutselig ut at for å spare penger så skal han sette adr. sin opp dit, og det var jo greit nok det Så dagen etter kom han og sa "ja har du tenkt noe på saken, skal du flytte opp igjen til Roa eller hva gjør du?".. og det kom jo som et sjokk på meg. Jeg visste ikke at han hadde noen som helst planer om å leie ut leiligheten vi bor i.

Så det betyr at han har sittet og fått meg til å flytte til han først, og deretter fått meg til å begynne å søke jobber og prøve å etablere meg et liv her i Oslo, for så å slenge det der rett i trynet på meg. Vi har jo tilogmed vært og kjøpt seng, og han spurte meg hvilken farge jeg ville at vi skulle male rommet mitt og hadde planer om å lage sånne hyller rundt vinduet på rommet til å ha ting på og alt mulig.. så plutselig skal han kaste meg ut herifra!?!

Altså, jeg skjønner jo at det er vanskelig for han også, fordi huset koster han mer enn han får inn.. og det at NAV ikke vil gi meg noen penger til husleie, mat, medisiner eller noe i det hele tatt gjør jo ikke ting noe bedre.. Og jeg har jo søkt en hel haug av jobber uten hell. Det er liksom EN jobb jeg har søkt på som har ringt tilbake og hadde intervju med meg, men jeg fikk jo ikke den jobben heller.

Og jeg har jo ikke levert skattekort, fordi jeg har jo ikke skjønt en dritt av det, så jeg vil bli trukket 50 % i lønn pga det også! Men  jeg skjønner ikke hvordan de kan forvente at folk bare skal skjønne skattekort.. jeg har liksom ikke manualer printa inn i hue mitt, som kommer fram jo eldre jeg blir, eller når ting kommer fram eller hva faen..

Folk sier "hvorfor flytter du ikke bare tilbake til Roa?!" og svaret på det er ganske enkelt. Det er fordi når jeg bodde på Roa så stengte jeg ikke bare meg selv inne, jeg ble sinnsykt deprimert, og hadde tanker om å ta mitt eget liv HVER eneste dag! Satt å tenkte på forskjellige måter å ta livet mitt på, og det gikk tilogmed til det skrittet hvor jeg begynte finne ut hvor jeg kunne få tak i de tingene jeg trengte, og  hvor jeg faktsik gikk til det skrittet å få tak i de tingene som jeg trengte.

Jeg er igrunn jævlig glad i livet. Jeg er en livsglad person, noe som mange finner utrolig med tanke på alt jeg har vært igjennom. Jeg vil ikke dø. Jeg vil leve. Jeg vil komme meg fram i livet, men uansett hvilken vei jeg prøver å ta så kommer jeg til et sted som gjør at jeg må gå tilbake og velge en annen vei.

Jeg er bare så DRIT lei motgang nå, at tankene om å ta den lette utveien begynner å komme tilbake og jeg HATER DET! jeg virkelig hater det. Det gir meg en stor klump i magen som ikke går bort. Jeg blir seriøst redd for min egen helse, fordi jeg er virkelig ikke sikker på hva jeg er i stand til å gjøre mot meg selv, og fordi jeg vil ikke ta den lette veien. Jeg ønsker å gå en vei hvor jeg får utfordringer, men ikke så store at jeg går og famler helt i mørket og snubler over ting for hver meter jeg går.

Dette ble et veldig deprimerende og fucka innlegg.. men akkurat for øyeblikket så klarer jeg ikke se positivt på noe som helst, bortsett fra forholdet mitt med kjæresten min.. men jeg ser jo det fucke seg også om jeg måtte ha flytta tilbake til Roa. For jeg klarer ikke avstands forhold. Noe som også er en stor grunn til at jeg ikke vil flytte tilbake dit.

Jeg var på riksen den 16 februar og hadde time med Frøydis(Psykologen i teamet). Da møtte jeg Ira (psykiateren(tror jeg) i teamet) for første gang. Hun var bare innom en kort stund, selvom det egentlig var meningen at hun skulle være der under hele timen jeg var der. Hun var der som sagt veldig kort, så kan ikke si hva jeg mener om henne, men hun virket koselig. Første inntrykket av henne var bra ihvertfall.

Og nå sitter jeg litt i mørket her, for jeg vet ikke hva som skjer videre. Jeg har jo hatt psykolog på Gran(i Oppland) siden 12 Januar 2011, men hun kan ikke være psykologen min lenger pga hun har for mange oppgaver og sånn på jobben, så hun har bare 2 dager hvor hun kan ha pasienter, og da ble desverre jeg en av dem som måtte få ny psykolog
-> SINNAFJES!! men mest leisegfjes da! :[ <-

Som du sikkert skjønte er dette noe jeg overhodet ikke hadde lyst til. Jeg har vært så sinnsykt skeptisk til psykologer pga personlige erfaringer, og pga andre ting jeg har lest om og hørt om fra andre, at når jeg først ble henvist til psykolog så dro jeg dit med skikkelig negativ innstilling rundt hele greia, og var helt besatt på at jeg bare trengte å ha psykolog til jeg fikk henvisningen. Men etterhvert så viste det seg jo at dama jeg fikk som psykolog bare var helt fantastisk!
Men det har jo ikke endret mitt syn på psykologer. Jeg er forsatt like skeptisk til dem. Jeg liker ikke i det hele tatt at jeg må ha ny psykolog. Det betyr at jeg må åpne meg for ENDA en jævla psykolog..

Men uansett da, jeg fikk tildelt en ny psykolog på samme sted, som også har andre pasienter som går der pga kjønnsidentitets greier. Og siden hun er på samme sted som den gamle psykologen min, så vil hun ha tilgang til min gamle psykolog sine papirer på meg. Noe som vil si at jeg slipper å sitte å forklare masse dritt på nytt igjen..!

Men så sa jo riksen at om hun skulle være psykologen min så måtte hun ha tid til å dra til Oslo for å ha møter med dem, og også ha et samarbeid med NAV her i Oslo.  Altså ha tid til å være med på møter med NAV og sånn.

Så det vil si at jeg kanskje må bytte psykolog til Oslo alikevel. Altså hvis hun jeg har fått nå ikke har mulighet til å ha et samarbeid med NAV, og riksen...

Så begynte Frøydis og Ira å snakke om neste time og MAI! MAI LIKSOM!!!! skal jeg liksom vente så lenge? tror ikke de har skjønt hvor PAIN IN THE ASS det er as! jeg synes det virker som 10000 år sånn det har vært nå, og nå har jeg hatt time der ca hver måned.. men MAI!!! det er syyykt lenge til!! Kommer til å bli så sykt nedstemt as fuck!

Får jeg brev i posten om at jeg har fått time i Mai så vet jeg seriøst ikke hva jeg gjør.. Ikke engang 10 psykologer kan hjelpe meg da as! D: men nå skal jeg ikke være FOR negativt innstilt før jeg får brev om timen. Det blir bare dumt å ta sorger på forhånd.

Det er så mange som snakker om at de er så stolt av stedet de kommer fra, eller tilogmed at de er stolt av landet de kommer fra.
Jeg har jo mange ganger sagt at f.eks hadeland(et område som består av kommunene Lunner, Gran og Jevnaker i oppland fylke) er et j**la høl og at det er stedet Gud glemte, og jeg har fått mye motgang av folk som er derifra pga det.

Jeg er jo opprinnelig fra Bærum, men jeg føler ikke det behovet for å "BESKYTTE" Bærum. Det eneste jeg reagerer på er om noen sier opp i trynet mitt at alle fra Bærum er like, fordi det er ikke sant i det hele tatt. Bærum er minst like "fler kulturellt" som hvilket som helst annet sted.
Jeg mener, jeg føler ikke at jeg hører hjemme i Bærum. Har aldri følt meg hjemme der, men må innrømme at det er det stedet jeg føler mest tilknytning til.. Men jeg har aldri sett på Bærum som MITT hjemsted.

Jeg ble født i Stockholm, men har heller aldri følt at det har vært mitt hjemsted. Jeg har bodd mange år i Lunner kommune, men det er heller ikke mitt hjemsted.

Det stedet jeg har vært hvor jeg har følt meg MEST hjemme, til tross for at jeg ikke hadde familie eller noe sånn der, er Brighton, England. Hvorfor jeg følte meg mer hjemme der enn noe som helst annet sted jeg har vært i mitt liv, vet jeg ikke.

Jeg føler ikke at jeg har noen som helst tilknytning til hverken Sverige eller Norge på noen som helst måte, bortsett fra at jeg er oppvokst her, og at jeg har familie og venner her. Men sånn bortsett fra det så ser jeg ikke på hverken av landene som mitt hjem, eller som MITT land.

Det er jo mange som sier at barn av to forskjellige "RASER" vil få problemer når de blir eldre med hvor de hører hjemme, om Norge  er deres land, eller Irak f.eks..

Men jeg er norsk, familien min fra både mamma og pappa sin side er norske såvidt meg bekjent, eller ihvertfall skandinaviske! Men jeg har forsatt dette problemet som de mener barn med to forskjellige tilhørigheter har.
Det er sinnsykt slitsomt og irriterende egentlig. Fordi jeg vil ha et land å kalle MITT, og et land jeg kunne sett på med stolthet og som jeg ville bøyd meg i støvet for.. Men jeg har ikke det..

Altså jeg prøver ikke å si at det er noe galt med Norge, eller at jeg ikke tar noe som helst stolthet i Norge i det hele tatt, men sånn helhetlig så er jeg ikke stolt av Norge, for Norge er ikke mitt land. Ihvertfall ikke slik jeg ser det.
Det var jo lenge jeg nektet å kalle meg nordmann, og heller kalte meg svensk.. Men slik jeg ser på det nå så hjalp ikke det meg noe heller. Jeg er "glad i" både Norge og Sverige (og Danmark ofc) men som sagt, jeg ser ikke på noen av dem som mitt fedreland.

- Pinocchio Boy

Jeg sitter å lurer på om jeg har lyst til å ha deg som venn eller ikke. Vanligvis finner jeg svar ganske fort, men dette problemet mitt vil bare ikke løse seg, eller gå bort. Kanskje jeg tenker for mye på det. Kanskje jeg prøver for hardt å finne svar på hva jeg burde gjøre.

Uansett, så føler jeg at jeg famler i mørket. Eller ihvertfall at jeg på en eller annen måte er blindet. Så spørsmålet mitt til meg selv nå er vel egentlig så enkelt som -> Skal jeg ta noen skritt fremover, noen skritt bakover, noen skritt til siden, eller skal jeg bare stå stille og se hvordan ting utvikler seg.

Jeg har igrunn aldri kommet til en problemstilling hvor jeg har funnet meg selv totalt blindet, og hvor jeg overhodet ikke har en ide om hva jeg burde gjøre.

Det er nesten litt skummelt. Og nesten litt synd at problemstillingen er det den er, for jeg skulle mye heller ønsket å ha møtt en person som kom med problemstillingen til meg og jeg ikke fikk den til. Kind of som en overmann, eller noe slikt.

Altså jeg mener jo ikke at det ikke finnes en problemstilling i hele verden jeg ikke kunne løst. Meen jeg har enda ikke kommet til en som intresserer meg, og hvor jeg har vært totalt blind.

Jeg har jo prøvd å veie positive ting og negative ting.. Men uansett hvordan jeg har sett på det så blir utkommet det samme. Jeg tror at dersom jeg hadde klart å glemme alt det du har gjort før, så kanskje jeg ville klart å ha et snev av mening om hva jeg burde gjort.. men jeg klarer ikke få meg selv til å glemme.

Om det var fordi du såret meg så jævlig, eller om det rett og slett er fordi jeg vil holde fast ved det så jeg kan bruke det som unnskyldning om noen spør hvorfor du og jeg plutselig ble helt fiender mot hverandre, vet jeg ikke.

Det er fælt, jeg føler meg som en liten unge som har mistet foreldren min på verdens største kjøpesenter, og at ingen av vaktene eller de andre menneskene der vil hjelpe meg med å finne foreldren min.

Hvorfor skal venner være så jævla komplisert? Kunne man ikke bare vært venner med dem, og om man ikke ønsket å være venn med personen lenger så måtte man tatt det til retten og lagt fram en sabla god grunn for å ikke ville være venn med dem lenger.

Hmm.. jaja..

Sorry for lite blogging i det siste forresten. I've had a lot of things on my mind, and absolutely nothing to write about. I'll try harder to find something to blog about ;p

- Pinocchio Boy

Jeg opplevde at en person som jobber på NAV var rastisk idag... eller jeg kan ikke si at han var rasistisk, men han framstod som rasistisk ihvertfall.

Og det fikk meg til å tenke litt nå, siden jeg tar meg nær av at folk er rasistiske, eller er negative i det hele tatt mot mennesker som ikke er slik normen i Norge tilsier at de skal/burde være eller hva faen..

Men jeg tenker at hva hvis alle som ikke ifølge normene er "NORMALE" (hva nå enn det er!!) hadde slått seg sammen, og prøvd å utkjempe trangsynthet sammen. Tenk så mye lettere ting ville vært for alle!

Jeg var seriøst ikke klar over at det fantes så mye rasisme i Norge! Jeg grøsser i avsky til rasister(og da mener jeg BEGGE veier bare så det er klart) og andre nolduser. Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe at det finnes så mange trangsynte nissefjotter i dette lille såkalte "KJÆRLIGE" landet.

Og det er sikkert mange som nå vil tenke at det er mange utlendinger/innvandrere som ville steina meg om jeg var i deres land.. Men vet du hva? jeg bryr meg ikke. Fordi jeg er ikke i dems land for det første, og for det andre bare fordi de er trangsynte, så trenger ikke jeg være det tilbake. Det finnes forsatt mange mange mange innvandrere/utlendinger som ville godtatt meg for den jeg er. Så hvorfor skal jeg ikke ville kjempe for at de skal få en bedre hverdag, og bli bedre akseptert. Disse menneskene og jeg strever etter det samme, nemmelig aksept og forståelse.

Skal innrømme at jeg synes det er dårlig gjort av innvandrere og utlendinger å komme til Norge og presse dems kulturer inn på oss. Altså jeg har ikke noe imot at de har kulturene dems her, men de kan vise aksept til ALLE nordmenn, ikke bare de som nogenlunde passer inn i dems øehm... liv eller hverdag eller religion eller wtf...

Men jeg synes det er enda mer dårligere gjort av nordmenn å være så trangsynte mot "sine egne"(given the fact that I am norwegian altså og jeg beklager om noen tok seg nær av ord valget mitt, men kommer ikke på noe annet jeg kan bruke der i farten!).

altså jeg mener.. hvis jeg hadde vært en person som skadet folk eller noe sånn, så greit, jeg kunne forstått det.. Eller om han naboen din Abdallah, hadde forgrepet seg på barn eller om han var en såkalt "GANGSTER".. Men det å dømme mennesker, kun på bakgrunn av at du leste om Aduke i avisen sist Torsdag blir bare for teit.

Bare fordi Aduke gjorde et eller annet, så betyr ikke det at Ahmed er sånn. Ahmed kan være en mann i sine beste år som måtte rømme fra sitt krigsherjede land, og så søke asyl i et land som er så langt ifra det han kom fra. Her har kvinnene rettigheter som det er helt utenkelig at de ville hatt i hans land. Her har kvinnene like stor rettighet til å åpne kjeften sin, som menn har. Her skal han plutselig måtte akseptere at han blir kastet rundt som en sprettball på NAV, fordi han ikke får seg jobb fordi han ikke kan bra nok norsk.. ganske enkelt fordi de norske menneskene her i Norge ønsker ikke å snakke med folk som ikke snakker mer eller mindre flytende norsk(Ingen regel uten unntak seff).
Han kan være såret og deprimert fordi han måtte dra fra det eneste han kjente, kun fordi andre mennesker ikke klarer å la være å starte kriger. Han kan kanskje ha mistet en nær han, på grunn av krigen i landet hans.

Jeg synes folk må slutte å tro at ALLE innvandrere kommer til Norge for å prøve å "RØVE" landet fra oss. Det finnes innvandrere som gjør alt i sin makt for å tilpasse seg Norges normes så godt som bare mulig. Kanskje vi nordmenn skulle prøvd å hjelpe dem, i stedet for å omtrent HALSHOGGE dem bare de gjør en liten ubetydelig feil.

Black, white, yellow, brown, green, blue, red, orange, purple! We are all humans, and we all was given a task at our birth, to make the world a better place for EVERYONE, including animals.

Jeg synes det er synd å se at det er så mange som ikke har forstått det, og ikke minst at det er så mange mennesker med så mye sinne inni seg. Jeg skjønner at ting ikke er lett for dere heller, men dere trenger ikke bli dømmende bare fordi dere ikke har/har hatt det lett, eller fordi dere har opplevd en eller to negative ting i forbindelse med de menneskene du er dømmende ovenfor.

Jeg sier ikke at du trenger å være enig i mørkhudede, homofile, kvinner, transkjønnede, funksjonshemmede osvosv.. men du kan da ihvertfall ha nok respekt til å ikke gå rundt å slenge med leppa di, når du er tusen ganger værre..

We all deserve happiness! We all deserve to have the right to be who we want to be! We all deserve to love and be loved no matter what religion you have, what gender you are, what sexual orientation you have, what color your skin is. Can't you see? WE'RE ALL IN THIS TOGETHER!

Har du noen gang opplevd å bli dømt på bakgrunn av hvem du er, hvem du forelsker deg i, hvilken hudfarge du har eller lignende? Evt. hva opplevde du?

- Pinocchio Boy

I'm all in for a united world. Are you?

Poenget med overskriften er at om du forteller et barn at du liker en av samme kjønn, eller at du er født med en annen kropp enn den du ser deg selv som, så aksepterer de det. De sitter ikke å sier "nei du er ekkel fordi du er kjæreste med ei jente/en gutt(alt ettersom hvilket kjønn du er)" eller "Du har jentekropp, så da er du ikke gutt". De godtar det de blir lært, og det er derfor jeg skulle ønske det bare var barn i verden. Selvom det ikke hadde gjort noen forskjell for meg da, for jeg ville jo da blitt borte jeg også.
Men hvis vi sier at jeg skulle ønske alle i verden hadde noe av samme tankegangen som barn da.

Jeg blir bare så lei noen ganger. Selvom det bare er en person jeg mest sannsynlig aldri kommer til å møte igjen, som kaller meg "hun" eller et eller annet sånt noe. Det har liksom ikke så mye med hvem som sier det, det har mere med at jeg allerede sitter å kjemper mot mine egne tanker og klarer å påminne meg selv at jeg ikke er født med den kroppen jeg føler jeg burde vært født med, og så i tillegg blir det da som et enda hardere slag når andre skal påminne meg om det også.. Uansett om de gjør det med vilje eller ikke..

Det er bare så utrolig hardt. Folk tror det er tungt å miste en som er deg nær til kreft. Grunnen til at jeg sier kreft er fordi jeg selv vet hvordan det er, og ja det er drit tungt. Det er hardt som bare f***.. Men det er ikke noe som kommer på nytt og på nytt. Altså, personen går bort fra oss men det er ingenting man kan forandre med det.

Hvis du noen gang har mistet en person som virkelig betydde alt i verden for deg så prøv å se for deg den smerten du fikk i hjertet ditt når du fikk vite at personen hadde gått bort, og la den kjøre om og om igjen hver eneste dag, så kanskje du kunne begynt å forstå smerten jeg føler hver eneste dag.

(Innlegget forsetter under bildet)

Altså ja, det er en helt annen smerte, men smerte er smerte.. og smerte gjør vondt, uansett hva årsaken måtte være.
Men uansett om du klarer å føle den smerten ved å miste en person, og klarer å se for deg/kjenne den følelsen du følte da du mistet personen, så vil du forsatt ikke være istand til å forstå den smerten jeg går rundt å føler hver dag. Både fordi det er en helt annen type smerte og fordi smerten jeg føler er mye mer intens. Den er noe som kan gjøres noe med, men jeg får ikke bestemme selv når. Jeg kan ikke bare bestille en time hos sykehuset og be dem operere vekk brystene mine, og konstruere en penis og sy den på mellom beina mine. Jeg kan heller ikke bare dra til dem og be dem om å fjerne livmoren og eggstokkene mine.

(Innlegget forsetter under bildet)




Det er kanskje følelsen av å være så sinnsykt hjelpeløs, selvom man egentlig kunne fått hjelpen og fått gjort noe med det som gjør at smerten jeg har er mye værre. Vel, for meg er den ihvertfall det.. og tro meg, det at jeg mistet bestevennen min til kreften er noe som overhodet ikke har gått lett inn på meg. Det er litt over 15 år siden han gikk bort, men likevel gjør det sinnsykt vondt. Bare det å høre noen som ikke forstår seg på kreft gjør at jeg knekker totalt sammen. Jeg mister helt evnen til å stå på beina og alt blir svart. Så ikke engang gidd prøve å si "kanskje du bare er en person som ikke tar det så hardt å miste en person som er deg nær", for den dritten kan du bare sluke inn i deg igjen. Jeg har sliti som bare faen, både pga tapet av bestevennen min, og snørr og førti andre ting..

Men poenget med innlegget er vel igrunn at jeg ønsker å be folk om forståelse.. ikke bare for min egen skyld, men for andre sin skyld. Heller ikke bare for mennesker født med feil kjønn, men andre også. Sånn som folk med kreft, folk med lunge sykdom osv osv.. Med mindre du er verdensmester i temaet, så ikke ta noe som en selvfølge! Ikke engang jeg gjør det når det kommer til andre født med feil kjønn. Jeg vet at de kan være akkurat som hvilket som helst annet menneske, altså 1000 lysår unna meg og måten jeg føler meg på. Med andre ord, jeg er den eneste som noen gang VIRKELIG kan forstå den smerten jeg har måttet leve med, og som jeg forsatt lever med. Det gjør at mange ganger føler jeg meg DØNN alene i verden. Jeg føler at uansett hvor mye en person har til felles med meg, uansett hvordan personen har det til felles med meg, så vil jeg være alene. Faktum er vel at i bunn og grunn så må jeg kjempe denne krigen alene.

(Innlegget forsetter under bildet. PS dersom du ikke skjønte det så skal Nasse Nøff forestille meg mens de som står på land forstiller resten av samfunnet)




Det er jo en del folk i starten når jeg fortalte folk at jeg ønsket å leve som gutt/mann og etterhvert få mannlige hormoner og deretter ha operasjonene, som tydeligvis hadde veldig vanskelig med å skjønne at jeg ønsket de skulle si HAN og andre mannlige ord når det kom til meg, fremfor å si ting som kunne indikere at jeg var født med jentekropp. Altså ikke misforstå meg, jeg har ikke noe problem med at folk vet det, selvom jeg må innrømme at jeg noen ganger skulle ønske at alle fikk hukommelsestap og at ingen husket det.. Ganske enkelt fordi jeg føler at mange, selvom de sier de aksepterer meg, gjør og sier ting for å påminne meg at jeg ikke er biologisk gutt/mann. Selvom det muligens ikke er med vilje.

Men uansett, det jeg ville frem til med det siste jeg skrev nå er at det er bra at man ikke bare gjør eller sier det man TROR personen ønsker.. Altså, det er bedre å spørre, fremfor å bare forvente at det du TROR er hva personen ønsker.

(Innlegget forsetter under bildet)




Og så synes jeg det er en del som burde tenke på at selvom du ikke kan se at en person tar seg nær av noe, så betyr ikke det at personen ikke gjør det.
Altså for min del så bryr jeg meg ikke om at folk ikke vil være venn med meg eller ikke ønsker å bli kjent med meg, det er dems tap. Men sånn som når folk med vilje sier noe som har med rundt det at jeg er født med feil kjønn å gjøre, så tar jeg det til meg, selvom jeg ikke viser det. Det gjør vondt som bare faen. Det er som å bli kastet svære steiner på.. Faktisk tror jeg(uten at jeg skal si det for sikkert, ettersom jeg ikke har opplevd det) at jeg ville heller blitt kastet stein på, enn å få dritt slengt i trynet.. For jeg har opplevd mye fysisk smerte i mitt liv, og jeg ville heller tatt den fysiske smerten jeg har opplevd på 22 år 1000 ganger fremfor å leve med den smerten jeg har følt psykisk de siste 22 årene.


(Innlegget forsetter under bildet)

Alt jeg ønsker fra deg er at du tenker deg litt bedre om neste gang du åpner munnen din om noe du bare TROR du er verdens mester i.

- Pinocchio Boy

du fant ut at Gud elsket homofile og at han faktisk lagde dem homofile?
Tror du kristne ville forsatt å vært kristne dersom de fant ut at Gud elsket homofile og at han skapte dem sånn?
(spørsmålet rett over denne teksten er ment for de av dere som ikke er kristne, eller som ikke har noe imot homofile, og som tror at Gud elsker homofile og at han skapte dem slik)

Dette er noe jeg har tenkt på ganske mye faktisk. Fordi mange(legg merke til MANGE og ikke ALLE!!) kristne er imot homofile fordi "det står i bibelen".

Spør du meg så står det ikke det, det står at en mann ikke skal ligge med en annen mann slik han ville ligget med en kvinne, men igjen så er jo ikke det mulig heller.. for du kan ikke knulle en mann i ei fitte han ikke har, kan du vel !?!

Så med andre ord, det er ikke MULIG for en mann og ligge med en mann slik han ville ligget med en kvinne! Forresten så er det heller ikke et problem for homofile da, fordi homofile ville jo ikke ligget med en kvinne, så problem solved right? :D

Og dersom du ikke er kristen men muslim eller tilhører en annen religion.. ville du forsatt vært en del av den religionen om du fant ut at din Gud faktisk aksepterte homofile eller ville du da "sagt opp" religionen din?

såå.. Folk har klaget på at jeg ikke har blogget.. Men jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal blogge om akkurat nå. Jeg blogger som regel når jeg har diskutert med noen om noe, eller hvis jeg ser noen som har skrevet noe som i hodet mitt er helt idiotisk, eller hvis jeg plutselig tenker på noe som irriterer meg.

Og jeg har jo prøvd å spørre folk hva jeg skal blogge om, men ingen klarer å komme på et forslag om noe. Men jeg tenkte kanskje jeg skulle sjekke litt rundt på noen sider og se om det er noe som står rundt der som kan gi meg en sånn liten ide om hva jeg kan skrive et innlegg om.

Men så vil jeg nå med en gang si at dersom du har et forslag til noe jeg kan blogge om så kan du jo skrive det til meg, eller skrive som kommentar under innlegget.

Kan forresten si med en gang at jeg overhodet ikke har noen planer om å skrive sånne "dette har jeg gjort idag" innlegg.Jeg skjønner ikke hvorfor folk gidder intr. seg for hva folk har gjort. Greit nok å skrive hvis man f.eks har vært på sykehuset og blitt utredet for ...øeh.... kreft eller noe.. men det å sitte å lese om en person som først har vært på skolen og så hengt med noen venner, og når h*n skulle hjem så tryna h*n, er i mine øyne bare DRIT kjedelig.

Vil også si at dersom du eller en blogger(eller flere) du vet om skriver om seriøse ting som homofili, sult i verden osv, så er du veldig velkommen til å poste link som kommentar.




- Pinocchio Boy

Jeg kjedet meg litt istad, så da følte jeg for å lage bildet under her.  Og så må jeg bare legge til en liten quote

"Homosexuality is found in over 1,500 species. Homophobia is found in only one. Which one seems unnatural now?"



- Pinocchio boy

p.s sjekk ut de andre innleggene mine også da vel? :D og ikke glem å kommenter :D